Aski Raski Startpakken:
Faglig forankring
- Startpakken bygger på en rask og systematisk bokstavprogresjon. Mange elever kjenner allerede flere bokstaver ved skolestart, og en strukturert progresjon gjør det mulig å raskt ta bokstavkunnskapen i bruk i lesing og skriving.
- Fonologisk bevissthet er en sentral del av alle fire rundene og er en viktig forutsetning for å utvikle sikker avkoding. - Spiralprinsippet gir elevene tre møter med alle bokstavene, samtidig som fokusområdene utvikles og utvides fra runde til runde.
- Lesetekstene er systematisk bygget opp etter antall lærte bokstaver, slik at elevene hele tiden møter tekster de har forutsetninger for å mestre.
- Startpakken kombinerer papirbaserte, digitale og praktiske aktiviteter i tråd med prinsippene i LK20.
Aski Raski har i over 20 år vært brukt i norsk skole for å støtte elever som har strevd med lese- og skriveutviklingen. Med Startpakken bygger vi videre på denne erfaringen og kunnskapen om hva som støtter elever i den første fasen av lese- og skriveopplæringen.
Startpakken er bygget systematisk opp rundt fonologisk bevissthet og Aski Raski-metodikken. Elevene lærer gradvis å automatisere stadig større språklige byggeklosser, slik at avkoding og skriving blir tryggere og mer effektivt. Gjennom en kombinasjon av papirbaserte, digitale og praktiske aktiviteter tilbyr Startpakken en helhetlig støtte i den første lese- og skriveopplæringen.
Hurtig bokstavprogresjon
Startpakken bygger på prinsipper om hurtig bokstavprogresjon kombinert med systematisk repetisjon gjennom det første skoleåret. [1]
Hurtig bokstavprogresjon innebærer at elevene møter alle bokstavene tidlig i opplæringen, slik at bokstavkunnskapen raskt kan tas i bruk i lesing og skriving. Prinsippet har vært gjenstand for faglig diskusjon. Et viktig perspektiv er at bokstavinnlæring ikke må gå på bekostning av arbeid med språk, fonologisk bevissthet og språklig utvikling. [2]
Samtidig viser forskning fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger at mange elever allerede har god bokstavkunnskap før de begynner i første klasse. En studie av norske seksåringer viser at mange elever kjenner igjen flere bokstaver og kan koble bokstav og lyd før opplæringen starter.[1]
⚠️ Innvending – UiO, 2017«Larsen mener at det er veldig uheldig hvis fokuset rettes så sterkt mot introduksjon av bokstaver at man helt glemmer å arbeide med elevenes språklige bevissthet.»
— Linda Larsen, Universitetet i Oslo (2017)
Lesesenteret i Stavanger svarer med egne funn fra en av de største studiene på norske seksåringer:[1]
✅ Forskning – Lesesenteret, UiS 2021«En studie vi har gjort viser at de aller fleste fem-seksåringene kan koble bokstavlyd og bokstav på over halvparten av bokstavene i alfabetet allerede ved skolestart. En tredjedel av elevene kan faktisk nesten alle. […] Alle disse elevene har rett til tilpasset opplæring.»
— Lesesenteret, Universitetet i Stavanger (2021)
Kilder:
- Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger (2021). Rask tilgang til bokstavene gjør at flere førsteklassinger blir gode lesere. uis.no
- Universitetet i Oslo (2017). ABC, så lett som bare D? uv.uio.no
- Sunde, K. og Lyndetræ, K. (2017). Raskere bokstavlæring er god opplæring, også for elever som strever. utdanningsforskning.no
Startpakken og fonologisk bevissthet
Fonologisk bevissthet handler om evnen til å oppfatte og bearbeide lydstrukturer i språket, for eksempel å høre at ordet «katt» starter med k-lyd, eller at «sol» og «sal» skiller seg fra hverandre gjennom vokallyden. Fonologisk bevissthet er en av de viktigste enkeltprediktorene for leseutvikling.
I Startpakken er fonologisk bevissthet en bærebjelke gjennom alle fire runder. Det er viktig å presisere at dette ikke er elementer som bør utelates dersom andre deler av opplæringen tar mer tid. Dersom læreren observerer at elevene trenger mer tid, bør det heller legges inn pauseuker for å beholde fokuset på den fonologiske utviklingen. Læreren finner også en egen kartlegging av fonologisk bevissthet med tilhørende tiltak og oppfølging i Startpakken.
Prøv Startpakken i praksis
Prøv Aski Raski Startpakken gratis i 30 dager - ingen bindingstid.
Aski Raski sitt spiralprinsipp i bokstavinnlæringen
I Startpakken 1 får elevene tidlig tilgang til flere bokstaver gjennom tre runder med bokstavinnlæring, slik at bokstavkunnskapen raskt kan tas i bruk i lesing og skriving. På denne måten:
Elevene introduseres for alle bokstavene. Fokus på at bokstav og bokstavlyd henger sammen.
Automatisering av bokstav–lyd-koblingen. Elever som kan mange fra før tetter hull.
Formell skriftforming introduseres. Elevene har nå en stabil lydbase å bygge på.
Hurtig bokstavprogresjon er ikke er det samme som å forvente at alle elever lærer bokstavene raskere. Ved spiral-oppbygningen får elevene innført alle bokstavene flere ganger, og arbeider systematisk med det alfabetiske prinsipp, bokstavgjenkjenning og fonologisk bevissthet.
Den formelle skriftformingen er i runde 3, slik at elevene ikke skal lære mer på samme tid. Det betyr ikke at elevene ikke skriver bokstaver før den tid, men de møter ikke bokstavhus og den tradisjonelle mengdetreningen på skriveretning tidligere.
Sammensatte grafem
Et sammensatt grafem er en bokstavforbindelse som representerer én lyd, for eksempel KJ, SJ, SKJ eller NG. Disse er vesentlig vanskeligere å lære enn enkeltbokstaver. I sin doktorgrad fremhever Linda Larsen dette poenget:[2]
📚 Forskning – Larsen, UiO 2017«Enkelte bokstav-lyd-sammenhenger, som P-lyden i 'PILLOW', er lettere å lære enn komplekse bokstav-lyd-sammenhenger, som PH-lyden i 'PHONE'. På norsk blir det tilsvarende: K-lyden i 'KATT' er lettere enn KJ-lyden i 'KJØPE'.»
— Linda Larsen, doktorgrad, Universitetet i Oslo (2017)
På bakgrunn av disse funnene behandles de sammensatte grafemene like grundig som den enkelte bokstaven i Startpakken. Du finner dem i runde 4 og under lesekurs.
Sirkel for undervisning og læring – Skrivesenteret
I runde 4 i Startpakken legger vi opp til mengdetrening og tekstskaping. Organiseringen av tekstskapingsøktene er ikke tilfeldig. Strukturen er bygget med utgangspunkt i Skrivesenteret ved NTNU sin sirkel for undervisning og læring.[4]
Modellen forutsetter at elevene følger fire steg i rekkefølge før selvstendig skriving:
- Aktivere forkunnskaper – koble ny læring til det eleven allerede vet
- Bygge kunnskap – utforske temaet gjennom samtale og opplevelse
- Møte eksempeltekster – lese og analysere tekster i sjangeren
- Modellert tekstskaping – læreren skriver mens elevene ser på
Først når disse stegene er gjennomført har elevene et tilstrekkelig stillas for sin selvstendige skriving.
Sirkelen for undervisning og læring (Skrivesenteret, NTNU 2021) – grunnlaget for tekstskapingsøktene i Startpakken runde 4.
Kilde
- NTNU, Skrivesenteret (2021). Sirkelen for undervisning og læring. skrivesenteret.no
Lesetekster i Startpakken
I Startpakken har dere tilgang på ulike leselekser til elevene: ferdiglagede stier i tre–fire nivåer, leseark og brette-bøker med forøvelser.
Internasjonalt anerkjente leseforskere som Carsten Elbro slår fast at de første lesetekstene eleven møter er avgjørende for å etablere den fonologiske avkodingsstrategien:[5]
📚 Forskning – Carsten Elbro, 2014Det er avgjørende at de første lesetekster har: ord hvor alle bokstaver er kjent for elevene; ord med bokstav-lyd-forbindelser elevene kjenner; svært enkel setningsbygging; og mange gjentakelser av ord og bokstavfølger.
— Carsten Elbro, Læsning og læseundervisning (2014, s. 184)
Når elevene leser en bok på lett eller ekstra lett nivå fra Startpakken, møter de kun lærte bokstaver (8, 12, 16, 20 eller 24). De møter i all hovedsak korte ord på 1–2 stavelser, uten konsonantforbindelser, dobbel konsonant eller sammensatte grafem.
Alle bøker og leseark har også en forøvelse eller en førsteoppgave hvor elevene trener på byggeklossene i språket – stavelser og orddeler de trenger for å avkode teksten. Fokuset er hele tiden at de skal holdes i den fonologiske avkodingsstrategien.
Kilde
- Elbro, Carsten (2014). Læsning og læseundervisning (s. 184). Gyldendal.
Startpakken og det hybride klasserommet
Debatten om skjerm i skolen har gått høyt, og Aski Raski tar den på alvor. Som leverandør av læremidler i over 20 år vet vi hva ulike verktøy gjør best:
Digitale verktøy er med andre ord ideelle for den mengdetreningen som trengs for å løfte elever som strever med lesingen, og gir mulighet for individuell tilpasning.
.Samtidig viser forskning at håndskrift har en viktig plass i den første lese- og skriveopplæringen og kan støtte bokstavinnlæring, hukommelse og læring. Derfor kombinerer Startpakken digitale aktiviteter med skriving for hånd, praktiske oppgaver og lekpregede læringsaktiviteter.
Startpakken bygger også på en forståelse av at seksåringer lærer gjennom variasjon, aktivitet og utforsking. Derfor veksler opplegget mellom papirbaserte, digitale og praktiske arbeidsmåter, i tråd med intensjonene i LK20:
📋 LK20 – Læreplanen«Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst ved å la elevene være i bevegelse, leke, undre seg og bruke sansene sine.»
— Kunnskapsløftet 2020 (LK20)
Klar for å starte?
Klikk her for å se priser og bestill lisens for din skole i dag.
Startpakken som opplegg for lesekurs
Startpakken kan fint benyttes som lesekurs for elever, først og fremst i småskolen. Etter kartlegging i Aski Raski ser dere hvor elevene skårer kritisk, og velger riktig inngangsnivå:
- Kritisk på deltest 1A eller 1B: Start med arbeidsark, bøker og stier for 8, 12, 16 eller 20 bokstaver – avhengig av hvor mange bokstaver eleven har vansker med.
- Normalområde på 1A/1B, kritisk på 2A–2C: Start med middels bøker, arbeidsark og stier. Alle bokstaver, men kun enkle stavelser.
- Kritisk på deltest 3A eller 3B: Bruk de vanskeligste arbeidsarkene og bøkene for eksponering mot komplekse stavelser.
Under lesekurs ligger det også et rikt materiell for sammensatte grafem – alle lydene som krever mer enn én bokstav. For elever med fonologiske vansker er det viktig å arbeide eksplisitt med disse, slik vi gjør med hver bokstav i den første bokstavinnlæringen.
Veggalfabet, pultalfabet og valg av fonter
Bokstavlydhjelper
Aski Raski har utviklet et eget vegg- og pultalfabet – det Skrivesenteret ved NTNU kaller en «Bokstavlydhjelper».[6] Hjelperens funksjon er å støtte elever som er usikre på koblingen mellom bokstavlyd og bokstavsymbol.
Mange tradisjonelle veggalfabet har svake bilder for vokaler. Bokstaven Y vises gjerne med yoghurt – men yoghurt har j-lyd først, ikke y-lyd. I ytterste konsekvens kan bildet forvirre de elevene som trenger støtten aller mest.
Ordene på Aski Raski sitt veggalfabet inneholder rene, lange vokallyder. På C, W, X, Q og Z – som ikke har egne lyder på norsk – er feltene blanke. Å gi disse bokstavene bilder (zoo for Z, xylofon for X) ville forsterke misforståelsen, siden ordene uttales med s-lyd på norsk.
Aski Raski sin bokstavremse: bilder valgt for at illustrasjonsordet starter med riktig bokstavlyd.
Valg av fonter
I Startpakken møter elevene to ulike skrifter, avhengig av om de skal produsere tekst eller lese tekst:
- Skriveoppgaver: En font som ligner håndskrift, slik at elevene kan bruke oppgaven som forbilde for skrivemåten.
- Lesetekster: En seriffri trykt font, optimalisert for avkoding og for elever med lese- og skrivevansker.
Elevene må lære at det finnes en trykt a og en håndskrift a. Dette skillet er tydeligst for a/æ/å og gjøres eksplisitt gjennom de ulike fontene i materiellene.
Kilde
- NTNU, Skrivesenteret (2022). Bokstavlydhjelper. skrivesenteret.no
Vanlige spørsmål om Startpakken
Svarene under er basert på forskning og erfaringer fra mer enn 20 år med Aski Raski i norsk skole.
Hva er hurtig bokstavprogresjon?
Hva er spiralprinsippet i Startpakken?
Spiralprinsippet innebærer at alle bokstavene introduseres tre ganger i løpet av 1. trinn. For hver runde vektlegges nye områder – det alfabetiske prinsipp, bokstavgjenkjenning og fonologisk bevissthet – slik at kunnskapen gradvis utvides og forsterkes. Formell skriftforming utsettes til runde 3, slik at elevene ikke må lære for mye på samme tid.
Hva er fonologisk bevissthet, og hvorfor er det viktig?
Fonologisk bevissthet er evnen til å oppfatte og arbeide med lydstrukturer i språket, for eksempel å høre at «katt» starter med k-lyd. Det er en av de sterkeste prediktorene for leseutvikling. I Startpakken er fonologisk bevissthet en bærebjelke gjennom alle runder, og det inkluderes en egen kartlegging med tilhørende tiltak.
Kan Startpakken brukes som lesekurs for elever som strever?
Ja. Startpakken egner seg godt som lesekurs, særlig på småtrinnet. Etter kartlegging i Aski Raski velges riktig inngangsnivå: materiell for 8/12/16/20 bokstaver for elever med kritiske skårer på deltest 1A/1B, middels materiell for deltest 2A–2C, og komplekse stavelser for deltest 3A/3B. Elever helt opp til 4. trinn kan oppleve stor mestring gjennom å lese med kjente bokstaver.
Hvorfor kombinerer Startpakken analoge og digitale aktiviteter?
Forskning viser at datamaskinen er spesielt egnet til repeterende øvelser med umiddelbar tilbakemelding og individuell tilpasning. Håndskrift aktiverer derimot flere deler av hjernen og gir bedre hukommelse. Startpakken kombinerer begge tilnærmingene for å utnytte styrkene i hver – og er i tråd med LK20s krav om varierte og lekpregede læringsformer.
Les mer om faglig forankring:
Aski raski for Norsk:
Aski Raski for norskfaget bygger på en systematisk tilnærming til lese- og skriveopplæring, med særlig vekt på fonologisk bevissthet, avkoding og nivåtilpasset trening. Lles mer om hvordan løsningen er bygget opp, hvorfor fonologisk avkoding er sentralt i tidlig leseutvikling, og hvordan kartlegging og målrettede oppgaver kan støtte elever på ulike nivåer.
Aski raski Engelsk:
Les mer om den faglige forankringen bak Aski Raski Engelsk, og hvordan systematisk arbeid med phonics, avkoding, staving og engelske lyd- og stavemønstre kan støtte elevenes utvikling i engelsk lesing. Siden forklarer hvorfor engelsk kan være krevende å lese, og hvordan kartlegging og nivåtilpasset trening kan hjelpe læreren med å følge opp elever på ulike nivåer.
Prøv gratis!
Registrer deg og prøv våre tjenester gratis i barnehage og skole.