Leseforståelsen begynner i barnehagen
Diskusjonen om lesing handler nesten alltid om skolen. Men ingen lærer å lese i barnehagen, og forskningen peker på at ordforrådet, språkforståelsen og bokerfaringene barna får der er det leseforståelsen bygges av. Det som mangler der, er vanskelig å ta igjen senere. Her er forskningen som viser hvorfor høytlesing og samtale om bøker er noe av det viktigste barnehagen gjør, og hvordan Polylino gjør det mulig på over 60 språk.
Hva sier noe av forskningen om tidlig språk- og leseutvikling
Over 1 000 barn fulgt i ti år
Stavangerprosjektet ved Lesesenteret (UiS) fulgte barna fra 2,5 år til 5. trinn. Allerede ved 2 år og 9 måneder faller barn med svakt språk oftere utenfor leken, og leken er der språket vokser.
→ Stavangerprosjektet, Universitetet i Stavanger · barnehage.no: Toåringer med svakt språk faller ofte utenfor leken
464 flerspråklige barnehagebarn i 123 avdelinger
Systematisk høytlesing med samtale ga målbart bedre norsk ordforråd og grammatikk.
→ Grøver, Rydland, Gustafsson & Snow (2020), Child Development
99 studier, 7 669 deltakere
Jo mer barn møter bøker, jo bedre språk, og effekten forsterker seg år for år.
Fire ting vi vet med sikkerhet
1. Å utvikle språkforståelse i barnehagealder gir god leseforståelse i skolen
Et norsk forskerteam gikk gjennom 64 langtidsstudier på hva som i førskolealder forutsier senere leseforståelse. Funnet: I den første lesefasen betyr lydbevissthet og bokstavkunnskap mest, men etter hvert som barna blir eldre, er det ordforråd og grammatikkforståelse fra barnehagealder som avgjør hvor godt de forstår det de leser. Forskerne anbefaler derfor et bredt fokus på språk i barnehagen. En norsk studie som fulgte 198 barn fra 2. til 7. trinn, bekrefter mekanismen: lytteforståelse og avkoding forklarer nesten all variasjon i tidlig leseforståelse, og det er lytteforståelsen som driver utviklingen videre.
«Språkforståelsen barna har med seg fra barnehagen, avgjør leseforståelsen når de blir eldre.»
Kilder
Hjetland, Brinchmann, Scherer & Melby-Lervåg (2017). Preschool predictors of later reading comprehension ability: a systematic review. Campbell Systematic Reviews · Sammendrag på ERIC
2. Høytlesing med samtale virker
I en randomisert studie med 464 flerspråklige barn i 123 norske barnehageavdelinger fikk barna strukturert høytlesing med samtale, både i barnehagen og hjemme. Resultatet var bedre norsk ordforråd og grammatikk (effektstørrelse d = 0,25–0,66) og bedre evne til å forstå andres perspektiv og følelser. Studien er blant de sterkeste bevisene som finnes for at høytlesing i barnehagen nytter, og den er gjort i Norge.
«Høytlesing med samtale i barnehagen ga flerspråklige barn målbart bedre norsk.»
Kilder
3. Det er samtalen rundt boka som gjør jobben
Dialogisk lesing, der den voksne stiller åpne spørsmål, følger opp barnets svar og lar barnet fortelle, ble dokumentert i et kontrollert forsøk allerede i 1988. Barn som ble lest for på denne måten, brukte lengre og mer sammensatte ytringer enn barn som bare ble lest høyt for. Metoden er siden bekreftet i mange land. En oppsummering fra norske og britiske forskere slår fast at strukturerte språktiltak gir målbar effekt på barns muntlige språk (d = 0,16, og d = 0,24 når tiltakene gjennomføres godt), og at effekten går videre til leseforståelsen.
«Det er ikke boka alene som bygger språket. Det er samtalen om boka.»
Kilder
4. Morsmålet er en bro til norsk, ikke en omvei
Ferdigheter barn har i ett språk, overføres til det neste. Å høre en fortelling på eget morsmål gjør det lettere å forstå den samme fortellingen på norsk. Dette har vært kjent siden Jim Cummins formulerte gjensidighetshypotesen i 1979, og en norsk forskningsoppsummering bekrefter at morsmålsferdigheter støtter leseforståelsen på andrespråket.
«Det barnet forstår på morsmålet, tar det med seg inn i norsk.»
Kilder
Tidlig innsats begynner før skolen
Forskningen på hva som forutsier leseforståelse viser at jo eldre elevene blir, jo mer avgjøres leseforståelsen av ordforrådet og språkforståelsen de hadde med seg fra barnehagen (Hjetland m.fl., 2017). Det er derfor tidlig innsats i lesing ikke kan bety «tidlig på skolen». Det må bety barnehagen, og det mest virksomme tiltaket vi kjenner, er høytlesing med samtale, hver dag, på språk barnet forstår.
Hjetland m.fl. (2017) – Preschool predictors of later reading comprehension ability
Dette sier rammeplanen og Udir
Rammeplan for barnehagen sier under fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst at barnehagen skal bidra til at barna «opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale» og «møter et mangfold av eventyr, fortellinger, sagn og uttrykksformer», og at personalet skal «bruke varierte formidlingsformer og tilby et mangfold av bøker, sanger, bilder og uttrykksformer».
Under Kommunikasjon og språk sier rammeplanen at personalet skal «bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk-/samiskspråklige kompetanse».
Utdanningsdirektoratets eget støttemateriell, Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat, gir konkrete eksempler på hvordan høytlesing og samtale om bøker kan brukes i språkarbeidet.
Å jobbe systematisk med bøker på barnas språk er derfor ikke et tillegg til rammeplanen. Det er rammeplanen.
Kilder
Rammeplan for barnehagen – Kommunikasjon, språk og tekst (Udir)
Fra forskning til hverdag: tre praksiser som virker
Les med samtale, ikke bare høyt Stopp opp, still åpne spørsmål, la barnet fortelle videre. Det er samtalen som bygger ordforrådet. Polylino barnehage har samtalespørsmål og pedagogiske ressurser til bøkene, laget for nettopp dialogisk lesing.
Samme bok på flere språk La barnet høre boka på morsmålet først, så på norsk. Forståelsen fra det første språket bærer over i det andre. Polylino har over 60 språk med innlest lyd, så det fungerer også når ingen voksne i barnehagen kan barnets språk.
Les den igjen, og igjen Gjentatt lesing av samme bok bygger ordforråd raskere enn stadig nye bøker. Med hjemmetilgang via Polylino Home Access kan foreldre lese den samme boka hjemme, på sitt eget språk.
→ Hoel & Tønnessen: Samtalebasert lesing av bildebok-apper – barnehagelærer versus hotspoter · Sprell: Å lese digitale bøker i barnehagen (Lesesenteret, UiS)
Slik gjøres det i praksis
Velkomstbarnehagen i Drammen med 27 nyankomne barn fra blant annet Ukraina, Syria, Tyrkia, Rwanda og Eritrea. Sju ansatte. Etter at barnehagen tok i bruk Polylino, forteller styrer Friha Iqbal om barn som gikk fra kroppsspråk til norske ord, som lærte å telle til tjue etter en tellebok, og om foreldre som hørte norske ord hjemme for første gang.
Vi ser at barna har hatt stor nytte av å bruke Polylino. Vi kan bruke en og samme bok på forskjellige språk, som da er representert i barnehagen. Dette bidrar til at barna får en felles forståelse.
Styrer Friha Iqbal, Velkomstbarnehagen i Drammen
Spørsmål og svar:
-
Når begynner leseforståelsen?
Leseforståelsen begynner i barnehagealder, lenge før barn kan lese. En systematisk gjennomgang av 64 langtidsstudier viser at ordforråd og grammatikkforståelse i førskolealder forutsier hvor godt barn forstår det de leser flere år senere (Hjetland m.fl., 2017). Det barnehagen gjør med språk, er derfor grunnmuren for lesing på skolen.
-
Hvorfor er høytlesing viktig i barnehagen?
Høytlesing i barnehagen bygger ordforrådet og språkforståelsen som leseforståelse senere hviler på. I en norsk randomisert studie med 464 barnehagebarn ga høytlesing med samtale målbart bedre norsk ordforråd og grammatikk (Grøver m.fl., 2020). Effekten kommer når den voksne stopper opp, stiller spørsmål og lar barnet fortelle, ikke av å lese alene.
-
Hjelper det flerspråklige barn å høre bøker på morsmålet?
Ja, bøker på morsmålet støtter norsklæringen. Ferdigheter barn bygger på ett språk overføres til det neste (Cummins, 1979), og en norsk forskningsoppsummering bekrefter at morsmålsferdigheter støtter leseforståelsen på andrespråket (Melby-Lervåg & Lervåg, 2011). Rammeplanen krever dessuten at personalet «støtter flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål».
-
Er det skolifisering å jobbe med lesing i barnehagen?
Nei. Å lese bøker og samtale om dem er språkstimulering, ikke leseopplæring. Rammeplan for barnehagen sier at barna skal «oppleve spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale» (Udir). Ingen bokstavtrening, ingen lesekrav, bare fortellinger, samtale og ord.
-
Hva er Polylino barnehage?
Polylino barnehage er en pedagogisk tjeneste fra ILT Education med ulike bøker på norsk og over 60 andre språk, innlest med lyd av morsmålsbrukere. Tjenesten er laget for høytlesing og samtale i barnehagen, slik rammeplanens fagområde Kommunikasjon, språk og tekst beskriver, og brukes i barnehager i Norge, Sverige, Finland og Tyskland og Storbritannia.
- Fungerer det når ingen ansatte kan barnets morsmål?
Ja. Alle bøker i Polylino er innlest av morsmålsbrukere, så barnet kan høre boka på eget språk mens den voksne følger samme bok på norsk. Slik kan personalet lese sammen med barnet og samtale om innholdet uten selv å kunne språket.
-
Hva koster Polylino barnehage?
Pris er avhengig av størrelsen på barnehagen. Du finner en oversikt her.
-
Kan foreldre bruke Polylino hjemme?
Ja. Med Polylino Home Access kan familien lese de samme bøkene hjemme, på sitt eget språk. Studien fra Grøver m.fl. (2020) viste effekt nettopp når høytlesingen skjedde både i barnehagen og hjemme.
-
Hvordan kommer barnehagen i gang med Polylino barnehage?
Barnehagen bestiller en gratis prøveperiode, og får tilgang samme dag. Ingen installasjon er nødvendig
Barna begynner nok ikke å lese, men de kan begynne å forstå
Bli med på webinar 🌟
Vi arrangerer en rekke ulike webinarer som passer både for deg som vurderer Polylino, deg som nettopp har startet, og deg som ønsker å lære mer om hvordan verktøyet kan brukes i systematisk leseopplæring. Webinarene gir deg en praktisk innføring i metodikk, funksjoner og gode måter å bruke Polylino på.
