Hvilke ferdigheter trenger eleven for å knekke lesekoden?

Det alfabetiske prinsippet

Det alfabetiske prinsippet innebærer å forstå at talespråket kan deles inn i språklyder, eller fonemer, og at disse lydene representeres av bokstaver eller bokstavkombinasjoner, kalt grafemer. Eleven må med andre ord oppdage sammenhengen mellom det vi sier, og det vi skriver.

Denne forståelsen gjør det mulig å avkode ukjente ord. Når eleven ser ordet «sol», må hen kunne knytte bokstavene til lydene /s/, /o/ og /l/ og trekke lydene sammen til et ord. Prinsippet virker også motsatt vei i skriving: Eleven må kunne lytte ut lydene i et ord og finne bokstavene som representerer dem.

Å kunne navnet på en bokstav er derfor ikke det samme som å forstå hvordan bokstaven fungerer i lesing og skriving. Elevene trenger eksplisitt og systematisk trening i å koble språklyder til bokstaver og bruke forbindelsene aktivt i ord. I Frosts modell er forståelsen av det alfabetiske prinsippet én av tre delferdigheter som sammen danner grunnlaget for alfabetisk koding.

I Aski Raski arbeider elevene med forbindelsen mellom fonem og grafem og får øve på å trekke bokstavlyder sammen til ord. Treningen bygger videre på elevens fonologiske bevissthet og legger grunnlaget for en sikker fonologisk avkodingsstrategi.

Kilder: Frost, Jørgen (2020). Merk språket – skriv og les!. Info Vest Forlag, s. 152–153. Hoel, Trude: «Bokstavkjennskap, bokstavnavn og bokstavlyd». Nasjonalt lesesenter, Universitetet i Stavanger.

Bokstavgjenkjenning

Bokstavgjenkjenning handler om at eleven raskt og sikkert kan kjenne igjen bokstaven og knytte den til riktig språklyd. Når denne kunnskapen er automatisert, bruker eleven mindre oppmerksomhet på den enkelte bokstaven og får bedre kapasitet til å trekke lydene sammen til ord.

Når bokstavgjenkjenningen krever mye tid og oppmerksomhet, blir det vanskeligere å holde lydene i minnet og trekke dem sammen til et ord. Usikkerhet rundt bokstaver som ligner i form eller lyd, kan derfor gjøre avkodingen langsom og krevende. Rask og presis gjenkjenning frigjør kapasitet som eleven kan bruke på å forstå ord, setninger og innhold.

Læreren bør følge med på om eleven både kjenner igjen bokstaven og kan oppgi riktig språklyd uten unødig nøling. Elevene trenger varierte repetisjoner der bokstavene møter dem alene, i stavelser og i ord. Treningen bør omfatte både store og små bokstaver og gi eleven erfaring med bokstavene i ulike skrifttyper og plasseringer.

I Aski Raski får elevene systematisk øving i å kjenne igjen bokstaver og koble dem til riktige lyder. Når koblingene blir raskere og sikrere, får eleven et bedre grunnlag for å trekke lydene sammen og utvikle mer flytende avkoding.

Kilder: Frost, Jørgen (2020). Merk språket – skriv og les!. Info Vest Forlag, s. 152–153. Nasjonalt lesesenter: «Bokstavlæring, bokstavforming og ordlesing – og Bokstavprøven». Universitetet i Stavanger.

Fonologisk bevissthet

Fonologisk bevissthet handler om hvordan språket er bygget opp av lyder, eller språkets formside. Delferdigheter kan for eksempel være:

• å rime
• å klappe stavelser
• å lytte ut lyder i ord
• å trekke lyder sammen til ord

Den fonologiske bevisstheten er avgjørende for at barn skal kunne lære å lese eller skrive. Et barn som ikke kan lytte ut den første lyden i «bil» kan heller ikke skrive ordet. Et barn som ikke hører at «s-o-l» blir «sol», vil ikke kunne avkode ukjent tekst. Bokstavkunnskap alene er altså ikke nok.

Elevene kan utvikle fonologisk bevissthet gjennom muntlige aktiviteter der de lytter til og utforsker språkets lydstruktur. Arbeidet kan starte med rim, regler og stavelser, før elevene øver på å identifisere første og siste lyd, dele ord i enkeltlyder og trekke lyder sammen til ord. Oppgavene bør være korte, varierte og tilpasset elevens nivå, med tydelig modellering og mange repetisjoner.

I Aski Raski får elevene systematisk trening i å lytte ut, skille mellom og sette sammen språklyder. Dette styrker grunnlaget for å forstå sammenhengen mellom fonemer og grafemer og for å utvikle sikker avkoding.

Kilde: Melby-Lervåg, Monica (2016). Fonologisk bevissthet og barnehage – en veiledende språknorm. Utdanningsforskning.no.

Spørsmål og svar

• Hva er det alfabetiske prinsippet?

Det alfabetiske prinsippet er forståelsen av at hvert grafem (bokstav eller bokstavkombinasjon) representerer en språklyd (et fonem), og at man kan trekke sammen disse lydene for å avkode et ord.

• Hvorfor bør arbeid med språklig bevissthet starte før bokstavinnlæringen?

Forskning viser at fonembevisstheten er det som gjør bokstavarbeidet funksjonelt, og at elever med svak fonembevissthet før leseundervisningen starter, får en forsinket start på leseutviklingen. Derfor bør arbeidet med språklig bevissthet begynne før, eller samtidig med, bokstavinnlæringen.

• Hvordan trener man fonologisk bevissthet?

Gjennom aktiviteter som å rime, klappe stavelser, lytte ut enkeltlyder i ord og trekke lyder sammen til ord, delferdigheter som bygger opp under evnen til å avkode ukjent tekst.

Se hvordan Aski Raski Startpakken bygger fonologisk bevissthet fra første skoledag

Les mer om Aski Raski sin teoretiske forankring

Å knekke lesekoden krever at flere grunnleggende ferdigheter utvikles og automatiseres over tid. For noen elever er den ordinære leseopplæringen likevel ikke tilstrekkelig. Da blir tidlig innsats, intensiv oppfølging og riktig tilrettelegging avgjørende.

Les videre om hvordan intensive lesekurs kan organiseres for elever som står i fare for å bli hengende etter, og hvordan målrettet trening kan tilpasses elevens nivå og behov. Du kan også lære mer om dysleksi som en fonologisk vanske, hvilke kjennetegn skolen bør være oppmerksom på, og hvordan strukturert trening, tydelig progresjon og nødvendig repetisjon kan støtte elever med dysleksi.

Intensiv leseopplæring og tidlig innsats

Intensiv opplæring er en plikt for skolen, ikke en rettighet hos eleven. Elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skal få rask og intensiv oppfølging. Les om hvilke elever intensive lesekurs passer for, hva et godt lesekurs bør inneholde, og hvorfor tidlig og målrettet innsats gir best effekt. Dette prinsippet ligger til grunn for hvordan Aski Raski tilpasser oppgavene til elevens nivå og gir målrettet øving på de ferdighetene eleven trenger å utvikle videre.

Les om intensive lesekurs

Tilpasset dysleksi som fonologisk vanske

Dysleksi er en medfødt vanske som først og fremst påvirker den fonologiske bearbeidingen. Omtrent fem prosent av befolkningen har dysleksi. Les om kjennetegn på ulike alderstrinn, risikofaktorer og hvordan skolen kan tilrettelegge med riktige metoder og verktøy. For elever med dysleksi betyr dette at treningen blir strukturert, intensiv og tilpasset, med tydelig progresjon og nødvendig repetisjon over tid.

Les om dysleksi og tilrettelegging

Inspirasjon og nyheter