Avkodingsstrategier

Logografisk – når eleven kjenner igjen uten å avkode

I en tidlig fase av leseutviklingen kan elever kjenne igjen ord ved hjelp av utseende, bilder, situasjon og andre visuelle kjennetegn, uten å bruke bokstav–lyd-forbindelser systematisk. En elev kan for eksempel kjenne igjen et kjent skilt eller ord i en bestemt sammenheng, men streve med å lese det samme ordet når det presenteres uten bildestøtte eller i en ny kontekst.

Statped omtaler dette som før-alfabetisk eller logografisk lesing. Barnet kjenner igjen ord ved hjelp av visuelle trekk og kontekst, men har ennå ikke utviklet sikker forståelse av hvordan bokstaver representerer språklyder.

For læreren er det viktig å være oppmerksom på elever som ser ut til å kunne lese mange kjente ord, men som får problemer når de møter nye ord. Det kan tyde på at eleven fortsatt støtter seg mye på memorering, visuelle kjennetegn og kontekst, fremfor sikker avkoding.

I forskningen beskriver Ehri en tidlig pre-alphabetic fase der ordgjenkjenningen i liten grad bygger på systematiske forbindelser mellom grafemer og fonemer. Etter hvert må eleven utvikle mer alfabetiske strategier for å kunne lese nye og ukjente ord selvstendig. Ehri understreker samtidig at utviklingen ikke nødvendigvis skjer som en helt rigid trinnvis prosess.

Dersom eleven ikke utvikler sikker kunnskap om bokstav–lyd-forbindelsene, kan hen fortsette å være sterkt avhengig av logografiske strategier. Denne måten å lese på blir stadig mindre effektiv når tekstmengden øker og eleven møter flere nye og ukjente ord.

I læreplanen i norsk beskrives utviklingen av lesing som en utvikling fra grunnleggende avkoding til å kunne lese, tolke og reflektere over tekster av ulik lengde og kompleksitet.

Målet er derfor å hjelpe eleven videre mot en sikker fonologisk avkoding, slik at hen kan lese også nye og ukjente ord selvstendig.

Fonologisk – når eleven bruker bokstaver og lyder

Når eleven utvikler en fonologisk strategi, bruker hen kunnskap om sammenhengen mellom bokstaver og språklyder for å lese ord. Eleven kan identifisere lydene og trekke dem sammen:

s – o – l → sol

Dette er et viktig steg fordi eleven nå kan avkode ord hen ikke nødvendigvis har sett tidligere. Systematisk undervisning i fonemisk bevissthet og bokstav–lyd-forbindelser har god forskningsmessig støtte som grunnlag for utvikling av ordlesing.

Statped beskriver fonologisk avkoding som fasen der eleven begynner å koble bokstaver til lyder og trekke lydene sammen til ord. For elever som strever, anbefales eksplisitt, systematisk og individuelt tilpasset undervisning.

For læreren kan et viktig tegn på utvikling være at eleven forsøker å avkode nye ord ved hjelp av bokstav–lyd-forbindelser, fremfor hovedsakelig å gjette ut fra bilde eller sammenheng.

Fonologisk avkoding kan være langsom og krevende i begynnelsen. Målet er derfor ikke at eleven skal bli værende på lyd-for-lyd-lesing, men at avkodingen gjennom øvelse skal bli stadig sikrere og mer automatisert.

.

Ortografisk – mot sikker og automatisert lesing

Gjennom gjentatte møter med ord og vellykket avkoding bygger eleven gradvis opp kunnskap om hvordan ord og ordmønstre skrives og uttales. Etter hvert kan kjente ord og større ortografiske enheter gjenkjennes raskere og mer automatisk.

Ortografisk lesing betyr derfor ikke at eleven bare «husker ordet som et bilde». Statped understreker at ortografiske representasjoner bygger på forståelse av det alfabetiske prinsippet og tidligere fonologisk avkoding.

David Shares self-teaching hypothesis gir en sentral forklaring på denne utviklingen. Når eleven lykkes med å fonologisk avkode et nytt ord, får hen samtidig mulighet til å lære ordets ortografiske form. Share beskriver derfor fonologisk avkoding som en viktig mekanisme i utviklingen av et ortografisk ordforråd.

Senere studier av Share ga direkte støtte til denne hypotesen: elever husket ortografiske former bedre etter selv å ha avkodet nye ord.

Det betyr ikke at den fonologiske strategien forsvinner når lesingen blir mer automatisert. En sikker leser trenger fortsatt avkoding i møte med nye og ukjente ord. 

Strategiene bør derfor ikke forstås som tre helt adskilte stadier. Etter hvert som lesingen utvikles, blir ortografisk gjenkjenning mer dominerende for kjente ord, mens fonologisk avkoding fortsatt er viktig når noe er nytt.

Avkoding er nødvendig – men ikke hele lesingen

Sikker og automatisert avkoding er en grunnleggende del av god lesing. Når ordlesingen krever mindre oppmerksomhet, får eleven bedre mulighet til å rette kapasiteten mot innholdet i teksten.

Men lesing handler både om avkoding og forståelse. Statped understreker at god lesing forutsetter begge deler, og Utdanningsdirektoratet beskriver lesing som en ferdighet som utvikler seg fra grunnleggende avkoding til å kunne tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster.

Arbeid med avkoding må derfor inngå som en del av en bredere leseopplæring som også utvikler blant annet språkforståelse, ordforråd, bakgrunnskunnskap og tekstforståelse.

Aski Raski har særlig fokus på avkodingssiden av leseprosessen og kan brukes som en del av skolens helhetlige arbeid med leseopplæring.

Slik kan Aski Raski støtte utviklingen

I Aski Raski får elevene systematisk trening i ferdighetene som ligger til grunn for sikker avkoding. De arbeider blant annet med fonologisk bevissthet, bokstav–lyd-forbindelser, stavelser, konsonantforbindelser, sammensatte grafemer og høyfrekvente ord.

For elever som fortsatt støtter seg mye på bilder, kontekst eller memorering, kan målrettet trening bidra til å utvikle mer selvstendig fonologisk avkoding. Gjennom vellykket avkoding og gjentatte møter med ord kan eleven gradvis bygge opp ortografisk kunnskap og utvikle mer automatisert ordlesing. Dette samsvarer godt med forskning som peker på fonologisk avkoding som en sentral mekanisme i utviklingen av ortografisk læring. 

Les om Aski Raski sin teoretiske forankring