Avkodingsstrategier
Høien og Lundberg beskriver tre kontekstfrie avkodingsstrategier elever utvikler på vei mot å bli sikre lesere: logografisk, fonologisk og ortografisk. Denne siden forklarer forskjellen mellom dem, og hvorfor elever med dysleksi ofte trenger lengre tid i den fonologiske fasen.
Logografisk avkodingsstrategi
Den første strategien vi utvikler er den logografiske. Denne ser vi typisk hos barnehagebarn som «leser» navnet sitt, peker på logoen på nærbutikken, mor og fars navn, logoen på Lego-esken og lignende. I den tidligste fasen kjenner de igjen fargene i logoen, og gjerne formen eller omrisset av ordet. Litt senere når de det Logometrica i sitt sertifiseringskurs omtaler som en logografisk-visuell lesing. De legger da merke til forbokstaven og enkelte av de andre bokstavene, men ikke alle.
Fonologisk avkodingsstrategi
Barn i førskolealder og tidlig skolealder begynner å utvikle den fonologiske avkodingsstrategien sin. Dette ser vi hos førsteklassingen som plukker lydene i ordet, ofte etterfulgt av det riktige ordet: «S-o-l… SOL!» Vi kaller det fremdeles for fonologisk lesing når elever lærer seg å lese stavelser: «Te-le-fo-nen», eller når de leser større orddeler som rotord og endelser: «gutt-ene».
Ortografisk avkodingsstrategi
Etter hvert som eleven utvikler leseferdighetene, avtar behovet for lydering og sammentrekning. Gjennom mange repetisjoner og god fonologisk trening vil de fleste elever utvikle en ortografisk lesestrategi. Dette er strategien hvor vi leser både hurtig og riktig. Den ortografiske leseren leser ord med endelser som en helhet, og kjenner igjen mange og kompliserte ordstrukturer uten å måtte anstrenge seg om selve avkodingen. Selv en leser med en dominant ortografisk lesestrategi vil måtte bruke sin fonologiske lesestrategi når hen møter fremmedord.
Er det så nøye hvilken avkodingsstrategi elevene bruker?
Logografisk strategi er en fin start for de yngste barna, men ikke en strategi vi ønsker at elevene skal beholde gjennom skoleløpet. Skolebarn som leser logografisk, eller logografisk-visuelt, leser raskt, men unøyaktig. De gjør typiske lesefeil som å bytte om på konsonantene i konsonantforbindelser, utelate eller erstatte funksjonsord i teksten, og de endrer, tilføyer eller utelater endelser.
Å lese fonologisk er tungt, det tar tid og krever mye av leseren, selv om det i stor grad blir riktig. Når ordene blir lange, blir den fonologiske strategien ekstra krevende, fordi det å lese, i motsetning til det å skrive, setter krav til elevens fonologiske korttidsminne: hvor mange lyder en elev kan holde i minnet til enhver tid.
Elever med dysleksi har en fonologisk svikt. Mange elever med dysleksi velger derfor bort den fonologiske lesemåten. Lærerens jobb blir da å holde dem i fonologien lenge nok til at de får automatisert, og kan utvikle en ortografisk avkodingsstrategi.
“Målet for leseopplæringen bør være at de oppnår en grunnleggende forståelse for det alfabetiske prinsippet slik at de kan lese alle tenkende ord selv om det går sakte. Det er langt bedre å kunne lese sakte og nøyaktig enn å kunne gjenkjenne visuelt de to hundre høyfrekvente ordene i det norske språk. Dette innebærer at lærer må sikre at eleven behersker den fonologiske strategien før lesetreningen dreier seg om den ortografiske strategien.”
– Waaler, V.L. og Frost, J.
[Intern lenke: «Les mer om dysleksi og fonologisk svikt» → kunnskapsbank/hva-er-dysleksi/]
Fonologisk korttidsminne
|
Nøkkeltall |
Kilde |
|
Gjennomsnittlig fonologisk korttidsminne |
7 +/- 2 lyder |
|
Fonologisk korttidsminne hos elever med dysleksi |
5 +/- 2 lyder (ned mot 3 for enkelte) |
Dette setter åpenbare begrensninger på elevens fonologiske avkodingsstrategi. Fonologisk korttidsminne kan i svært liten grad trenes opp gjennom minnetrening alene, men det er vist noe fremgang også i minnet ved grundig, fonologisk trening.
For elever med lavt fonologisk korttidsminne er det også nyttig å automatisere større orddeler, som stavelser, endelser, sammensatte grafemer og rotord, og dermed bevege seg mot en mer automatisert og ortografisk avkodingsstrategi.
Kilder: Dysleksi Norge (2021). Dysleksi. / Melby-Lervåg, Monica (2010). Minneproblemer hos barn med lesevansker kan skyldes språkvansker. UiO, Institutt for spesialpedagogikk. / Waaler, V.L. og Frost, J. Lesing – leseopplæring og dysleksi. Dysleksivennlig skole. / Høien, T. og Lundberg, I (2013). Dysleksi – fra teori til praksis. Gyldendal Akademiske Forlag. / Bjarnø m.fl (2020). DidIKTikk – Fra digital kompetanse til praktisk undervisning. Fagbokforlaget.
Spørsmål og svar:
- Hva er forskjellen på fonologisk og ortografisk lesestrategi?
Fonologisk lesestrategi innebærer å lydere seg gjennom ord lyd for lyd eller stavelse for stavelse. Det går tregt, men blir stort sett riktig. Ortografisk lesestrategi er når eleven gjenkjenner hele ord og ordstrukturer umiddelbart, og leser både raskt og riktig. De fleste lesere utvikler ortografisk strategi gjennom mange repetisjoner av fonologisk lesing.
- Hvorfor bruker elever med dysleksi ofte en logografisk strategi lenger enn andre?
Elever med dysleksi har en fonologisk svikt og opplever den fonologiske lesestrategien som spesielt krevende. Mange velger derfor bort fonologisk lesing til fordel for logografisk-visuell gjenkjenning, selv om dette gir raskere, men mindre nøyaktig lesing.
- Hvor stort er fonologisk korttidsminne hos elever med dysleksi?
Gjennomsnittlig fonologisk korttidsminne er 7 +/- 2 lyder. Hos elever med dysleksi er det redusert til 5 +/- 2 lyder, og for noen så lavt som tre lyder.
Se hvordan Aski Raski trener elevene systematisk gjennom alle tre avkodingsstrategiene
Se hvordan Håland skole jobber med sammensatte grafem i praksis
Prøv Aski Raski i 30 dager
Helt uforpliktende.
Les om Aski Raski produkter:
Aski raski for norsk
Oppdag effektiv lese- og skrivestøtte
Aski Raski Norsk hjelper elever med å styrke grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og rettskriving gjennom systematisk og motiverende trening. Løsningen gir lærere god oversikt over elevenes utvikling og gjør det enkelt å tilpasse øvingen til ulike behov.
startpakken
Komplett pakke for begynneropplæringen.
Aski Raski Startpakken gir lærere et systematisk og variert opplegg for begynneropplæringen. Elevene får trene på fonologisk bevissthet, bokstavlyder, avkoding og skriving gjennom en kombinasjon av øvelser, tavleøkter, arbeidsark, spill og praktiske aktiviteter. Med kartlegging og tilpassede stier får læreren god oversikt og kan støtte elevene der de er i leseutviklingen.
Aski raski engelsk
Systematisk trening i engelsk lesing, lydering og ordforråd
Gi elevene strukturert og motiverende trening i grunnleggende engelske lese- og skriveferdigheter. Gjennom digitale øvelser får elevene jobbe med lyder, bokstavkombinasjoner, ord og setninger på en måte som bygger trygghet og mestring. Læreren får god oversikt over elevenes utvikling og kan enkelt tilpasse treningen til ulike nivåer og behov.
Bli med på webinar 🌟
Vi arrangerer en rekke ulike webinarer som passer både for deg som vurderer Aski Raski, deg som nettopp har startet, og deg som ønsker å lære mer om hvordan verktøyet kan brukes i systematisk leseopplæring. Webinarene gir deg en praktisk innføring i metodikk, funksjoner og gode måter å bruke Aski Raski på i undervisningen.
Inspirasjon og nyheter
Polylino sommerbingo for barnehagen
Bli med på lesesatsing for skolen – høstsemesteret 2026!
Bygg lesekultur i skolen | NKUL-seminar fra ILT Education
Prøv Aski Raski i 30 dager
Helt uforpliktende.